Aktuelt

Her legger vi ut aktuelle nyheter rundt tjenestene vi leverer, samt når det skjer noe internt i Abri Dialogue.

Dramatisk da Abri-rådgiver kom til plyndret leir

I forrige uke var Abris rådgiver Sandra Cederholm i Libanon for å dele ut vinterutstyr til syriske flyktninger. Samtidig ble en leir med 200-300 flyktninger plyndret av libanesiske sikkerhetsstyrker.

En gutt sitter i restene av teltleiren.

Cederholm var i Libanon i forbindelse med henne engasjement i «Mange Bekker Små», en frivillig organisasjon som samler inn klær, sko, soveposer og utstyr til de mange syriske flyktningene som befinner seg i Libanon.

– Som en naturlig del av vårt nødhjelpsarbeid hjelper vi også fattige libanesere som lider under svært vanskelige vilkår, sier hun.

Det var torsdag i forrige uke Cederholm og teamet fikk melding fra Ministry of Social Affairs at en syrisk leir øst i Libanon var rasert av bevæpnete og uniformerte sikkerhetsstyrker, en lokal militia. Situasjonen for de ca. 50 familiene var kritisk da de ikke hadde tak over hodet, og det sto svært dårlig til med klær og mat for flyktningene.

Denne jenta har nå fått varme sokker og gummistøvler.

Teamet fra Mange Bekker Små dro ut til området og besluttet å bestille inn 200 tepper og 200 par støvler fra lokale butikker, da behovet var prekært. Det har vært kraftig uvær og mye nedbør i området den siste tiden, og temperaturen er ned mot frysepunktet.

– Etter godkjenning fra UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees), og i samarbeid med Ministry of Social Affairs, kunne vi mandag morgen dele ut mat, sko og sokker til de ca. 50 familiene som nå var tildelt et jorde der en ny teltleir skal bygges, sier Cederholm.

Sandra Cederholm.

Sandra Cederholm.

Sandra Cederholm er i en periode framover ansatt som rådgiver i Abri Vekst for å jobbe med prosjekter som retter seg mot situasjonen i nettopp Libanon, der både lokalbefolkningen og 1,5 millioner syriske flyktninger har det vanskelig. Hun har tidligere blant annet jobbet som beredskapsrådgiver i Stavanger kommune, har en master i samfunnssikkerhet og risikostyring, samt bachelor i sosiologi og sikkerhet.

Forteller om flukten og fortiden på skoler

Integreringsansvarlig Monica Skuterud og beboere fra Sola statlige mottak reiser rundt på skoler i distriktet og forteller hvordan det er å være asylsøker og flyktning.

– Vet dere forskjellen på en asylsøker og en flyktning? spør Skuterud.

Ingen svarer. Det er helt stille i auditoriet på Godalen videregående. Ikke en lyd.

– En flyktning er en som har fått innvilget asylsøknaden sin, svarer Skuterud.

Monica Skuterud.

Flyktet over Middelhavet
Sammen med afghanerne Mohamad og Saiedomid, og syrerne Ahmad og Abdulhanan, forteller Monica om livet som asylsøker, om flukten fra hjemlandene, om reisen over Middelhavet fra Tyrkia til Hellas.

– Vi var 59 eller 60 personer i en liten båt, vi fikk selv beskjed om å føre den. Ingen av oss var båtkyndige. Ute på havet stoppet motoren og vi ringte den tyrkiske kystvakten. De sa vi måtte ringe til Hellas, og slik ble vi hentet og kom oss til land i live, forteller Saiedomid til elevene i Godalen.

Han snakker ikke engelsk, Mohamad er tolk. Saiedomid sier han måtte rømme etter å ha blitt vitne til en henrettelse. Han hevder Taliban er etter ham på grunn av dette. Nå har han fått avslag på sin asylsøknad, men har anket. Blir avslaget oppretthold må han reise tilbake til Afghanistan. Tilbake til Taliban.

Også tolken Mohamad har fått avslag på sin søknad.

Abdulhanan og Ahmad.

Familiegjenforening
De to andre som er med har det lettere. Selv om de ennå ikke har fått innvilget sine søknander vil syrerne med stor sannsynlighet få opphold i Norge.

Ahmad tolker, Abdulhanan forteller. Han er fra den sønderskutte storbyen Aleppo og venter på familiegjenforening i Norge. Han har kone og to små barn.

– Jeg reiste også over havet, og tok meg gjennom Europa via Makedonia, Serbia og Østerrike. Jeg bokstavelig talt gikk fra Wien til Tyskland, forteller ham.

Monica forteller at historiene og foredraget de reiser rundt med gjør inntrykk.

– Det er så mange fordommer og feiloppfatninger der ute. Vi håper dette kan være med å endre bildet og mistroen mange har til asylsøkere, sier hun.

 

Til Hellas for å hjelpe rammet familie

Thea Andersen fra Dråpen i Havet reiser søndag til Hellas for å hjelpe en irakisk flyktningfamilie som ble hardt rammet av gasseksplosjon.

Eksplosjonen skjedde i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos om kvelden torsdag 22. november. Det var en gammel gasstank som gikk i luften.

Thea og Nabaz.

Thea og Nabaz.

Også moren hardt skadd
Det var særlig én familie som ble hardt rammet. De er kurdiske flyktninger fra Irak, ikke langt fra Mosul. En seks år gammel gutt døde, mens den to år gamle broren på bildet ligger hardt skadd på sykehus i Aten. Også moren i familien ligger på sykehus med store brannskader, legene gir henne liten sjanse til å overleve.

Sandnes-jenta Thea Andersen har engasjert seg sterkt i flyktningkrisen som har rammet Midtøsten. Hun har flere ganger vært i Hellas for å hjelpe båtflyktninger og er blitt godt kjent med akkurat denne familien.

Venner med familien
Nå betaler Abri Vekst flybilletter til Thea slik at hun kan reise til Aten for å hjelpe dem.

Barez (6) døde i ulykken.

Barez (6) døde i ulykken.

– Jeg ble kjent med familien i oktober. Faren heter Nabaz og vi ble raskt gode venner. Han var så stolt av familien og viste meg alltid bilder av de flotte guttene sine, sier Thea.

Nå har hun via Facebook, Vipps (46851456) og bidra.no samlet inn over 10.000 kroner som skal gå til å hjelpe familien.

– Når sønnen til Nabaz skrives ut av sykehuset skal de mest sannsynlig tilbake til en leir i Hellas. Leve ute. Til jul ønsker jeg meg bare hjelp til Nabaz og familier som hans, sier Thea.

Etter eksplosjonen kom det ifølge NRK til opptøyer i leiren, les mer om det her.

UDI legger ned nye 930 plasser

Det kommer fortsatt få asylsøkere til Norge, UDI legger nå ned ytterligere 930 mottaksplasser.

UDI har tidligere i høst lagt ned 10.800 mottaksplasser. Samtidig ble det varslet ytterligere nedleggelser i høst og neste år hvis det fortsatte å komme få asylsøkere til Norge.

Takker mottak
– Nå må vi legge ned ytterligere 930 ordinære mottaksplasser. Dette berører dessverre mottaksansatte, kommuner og beboere, sier avdelingsdirektør Christine Wilberg til UDIs hjemmesider.

Hun takker alle som deltok i etablering og drift av mottakene som ble opprettet i fjor høst.

Seks mottak
De seks mottakene som legges ned i denne runden er:

  • Harstad statlige mottak, Troms
  • Volda mottak, Møre og Romsdal
  • Øyrane statlige mottak, Sogn og Fjordane
  • Sauda statlige mottak, Rogaland
  • Arendal statlige mottak, Aust-Agder
  • Sarpsborg mottak, Østfold

Sarpsborg mottak avvikles i desember i år, Øyrane mottak 1. april 2017 og de øvrige 1. mars, grunnet oppsigelsestiden.

God og innholdsrik kunnskapsdag i Stavanger

1I dag arrangerte Abri Kunnskap seminaret «Integreringen starter i mottaket» i Stavanger.

Seminaret er det første i Abri Veksts satsing på kunnskap, og skal gjentas 7. februar neste år. Før den tid, 25. januar, kommer «1000 mann i bokollektiv», erfaringer fra driften av Forus Transittmottak.

Program for dette kommer i desember.

2Det var nær 70 påmeldte til dagens seminar, som hadde en blanding av foredragsholdere fra sentralt og lokalt hold. Fra UDI til Sola statlige mottak.

Seminaret ble arrangemert på Quality Hotel Victoria.

Fikk nytt hjemmekinoanlegg av Abri

Forus Brannstasjon har hatt mellom 40 og 50 og utrykninger til Forus Transittmottak det siste året. Som takk for hjelpen har de fått nytt hjemmekinoanlegg.

55 tommer og god lyd! Det var ønsket da Abri Vekst spurte hva vi kunne gjøre i gjengjeld. Brannmester Gaute Eliassen og konstabel Kenneth Sivertsen er fornøyde med nykomlingen i pauserommet.

– Vi hadde en mindre tv fra før, men dette er jo en fantastisk gave, sier de.

Flere ganger i uken
De første månedene etter oppstarten i november i fjor gikk brannalarmen flere ganger i uken. Heldigvis uten at det noen gang var ekte alarm, det brant aldri. Og det er over et halvt år siden sist.

– Det var ulike årsaker til at alarmen gikk. Noen ganger var det systemfeil, men flest ganger var det nok noen som av en eller annen grunn med vilje utløste alarmen manuelt. Vi tok hver alarm på største alvor, det gjør vi alltid, sier brannmester Eliassen.

Dette er for øvrig bredt omtalt i boken «Forus – Norges største asylmottak», som kommer 23. november.

Mange støttespillere
Forus Brannstasjon har bare brukt noen få minutter fra alarmen har gått til de har vært på plass utenfor mottaket. Etaten har sammen med mange andre vært en god støttespiller dette året. Abri Vekst har derfor valgt å støtte en rekke gode tiltak. Her er noen av dem:

  • TV-aksjonen, 100.000 kroner.
  • Forus og Gausel Idrettslag, 60.000 kroner.
  • Idrettslaget Brodd, 25.000 kroner.
  • Morild Film, «We Tell our Children we’ll be Free Tomorrow», 10.000 kroner.
  • Det store Julespelet, 5000 kroner.

Listen over alle som har hjulpet oss og beboerne er lang, den kommer i neste uke. Fredag 18. november klokken 15 låses dørene for godt.

Iallfall i denne omgang.

 

Norges største asylmottak blir bok

123. november utgis boken «Forus – Norges største asylmottak». Boken kommer i 2000 eksemplarer og skal gis bort til samtlige av landets kommuner.

Også personer som har samarbeidet tett med mottaket vil få boken i postkassen, det samme med alle som har vært ansatt på Forus.

– Vi gir ut bok for å dokumentere et interessant og begivenhetsrikt år, sier Alfred Ydstebø i Abri Vekst.

14 kapitler
Boken vil også bli å få kjøpt via vår hjemmeside.

– Vi tror den vil ha interesse for alle som har fulgt debatten rundt asylmottakene generelt, og for dem som har tilknytning til bransjen spesielt. Enten via jobb eller som frivillig, sier Ydstebø.

Boken er på 180 sider og inneholder mange bilder, fordelt på 14 kapitler.

– Målet har vært å lage en ærlig bok, historien om Forus sett med våre øyne. Dette har aldri vært gjort før, vi fikk mottaket opp og stå på noen få hektiske novemberdager i fjor. Det har gitt oss en unik erfaring vi har lyst å dele med andre, sier han.

Alfred Ydstebø.

Alfred Ydstebø.

Ris og ros
Boken gir et innblikk i kulissene, og går grundig inn i en rekke hendelser, både kjente og ukjente. Et eksempel er overgrepssaken som ble anmeldt 6. januar. At det er en ærlig bok betyr også at det deles ut både ris og ros, internt og eksternt.

– Ikke alt gikk på skinner, men mye gjorde det. Vi vil få fram begge deler, sier Ydstebø.

Datoen for utgivelsen er 23. november, på dagen ett år etter den første beboeren kom til Forus. Boken er skrevet av undertegnede, i tett samarbeid med ansatte og ledelse på mottaket og i Abri Vekst.

Lederskifte på Sola statlige mottak

larsFra og med mandag 31. oktober er Lars Juhl ny mottaksleder på Sola.

Lars kombinerer fram til 18. november med stillingen som mottaksleder på Forus Transittmottak, som han har hatt siden 1. august.

Før det var han driftsleder for Eurest på Forus, som hadde ansvaret for rengjøring og kantinedrift fram til samme dato.

Vi ønsker Lars velkommen også til Sola!

Her lærer beboerne seg asylnorsk

Mandag startet beboerne på Sola statlige mottak med asylnorsk.

Asylsøkere kan få inntil 175 timer opplæring i norsk. Ordningen omfatter alle asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak.

Det er kommunen som har ansvaret for opplæringen. Sola kommune har inngått  samarbeid med Abri Kunnskap til å undervise asylnorsk.

40 entusiastiske og ivrige asylsøkere fra mottaket møtte opp ved Sola voksenopplæring.

Rektor Hanne Tove Tobiassen startet dagen med en varm velkomsthilsen før undervisningen startet i lokalene i Kleppvegen 10.

Det første de lærte var det norske alfabetet og å kunne presentere seg selv og hilse på hverandre.

Stemningen var på topp og alle gleder seg til undervisning to dager i uken.

Fakta:

  • Det er opprettet to grupper med ca. 20 deltakere i hver.
  • Et viktig tema er å gi asylsøkere innsikt i norsk kultur.
  • Det er i mottaket integreringen begynner. Språk- og kulturopplæring er nøkkelen til integreringen, og derfor viktig å komme i gang tidligst mulig.
  • Foruten asylnorsk følger alle asylsøkere i mottaket et informasjonsprogram hvor de vil få oppfølging og forståelse for viktige temaer som helse, familieliv, utdanning og jobb, norske lover og regler, samt asylprosessen.
  • Deltakerne er en blanding av voksne uten skolebakgrunn, til masterutdannete.
  • Mottaksansatte skal fokusere på å snakke mer og mer norsk til beboerne. Vi stiller krav fordi vi mener at dette er en del av den viktige samfunnsplikt som vi alle har.
  • Om de skal ha like muligheter til å delta og bidra i det norske arbeidslivet er det viktig at integrering gjennom språk og kultur starter tidligst mulig.
  • Mottaket vil også jobbe med å finne flere oppdrag, som arbeidspraksis hvor de kan få arbeids- og språkerfaring.

Sola statlige mottak offer for UDI-nedleggelser

Mandag ble det klart at UDI legger ned ytterligere 3800 mottaksplasser, Sola statlige mottak er ett av dem som rammes og legges ned – med virkning fra 1. februar.

Det kommer fortsatt få asylsøkere til Norge, og UDI la i slutten av august ned 7000 mottaksplasser med virkning fra desember/januar, der blant annet Høyland statlige mottak ble rammet.

Samtidig ble det varslet ytterligere nedleggelser i høst og neste år hvis det fortsatte å komme få asylsøkere til Norge.

– Skuffende at Sola rammes
Sola har siden oppstarten 1. juli oppnådd gode resultater i forhold til beboerinvolvering, samarbeid med frivillige og ikke minst med kommunen. Senest for to uker siden deltok mange beboere på Sola Smaksfest, der ordfører Ole Ueland uttrykte stor tilfredshet med måten mottaket har framstått.

Kjartan Dirdal.

Kjartan Dirdal.

– Det er ikke overraskende at UDI nå må avvikle flere mottak, men veldig skuffende at det rammer mottaket vårt i Sola. Dette er et mottak som allerede har gjort seg bemerket med flere gode integreringsprosjekter, sist da beboere var med å arrangere Sola Smaksfest forrige helg. Det er også synd at vi ikke får fortsette det gode samarbeidet med Sola kommune og alle de flinke frivillige, sier Kjartan Dirdal, videadministrende direktør i Abri Vekst.

De ansatte ble orientert tirsdag morgen.

– Det er en tøff nyhet for våre dyktige ansatte, som nå mister sine arbeidsplasser. Men også for beboere som nå i sommer flyttet fra andre mottak, nå må de nok en gang flytte, sier han.

Det er 6,5 årsverk knyttet direkte til mottaket, i tillegg til en prosjektstilling i 50 prosent i regi av UDI. Mottaket har 150 plasser.

Takker mottak
–Nå er vi der at vi må legge ned ytterligere 3800 plasser.  Dette er i hovedsak ordinære mottaksplasser, men også noen hundre plasser i ordinær transitt.  Dette berører dessverre mottaksansatte, kommuner og beboere, sier avdelingsdirektør Christine Wilberg.

Hun takker alle som deltok i etablering og drift av mottakene som ble opprettet i fjor høst.

Asylmottak er et frivillig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Etter at søknaden er behandlet, blir man enten bosatt i en kommune eller må forlate landet. De drøyt 3000 overføringsflyktningene som kommer til Norge, blir bosatt direkte i en kommune.

De 1500 asylsøkerne som relokaliseres fra Italia og Hellas skal bo i asylmottak mens UDI behandler sakene deres.