Flere mottar helse- og omsorgstjenester hjemme

Antallet mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet økte med nærmere 10 prosent de siste syv årene, justert for befolkningsvekst. Økningen er størst for gruppen under 67 år.

I 2016 mottok 63 prosent av alle mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester helsetjenester i hjemmet. Antallet mottakere av helsetjenester i hjemmet økte med totalt 18 prosent fra 2009 til 2016, og antallet vedtakstimer til slike tjenester økte med 13 prosent. Antallet mottakere av praktisk bistand har samtidig gått ned med ni prosent i samme periode, men også her økte omfanget av vedtakstimer. 21 prosent flere brukere mottok tidsbegrensede døgnbaserte tjenester, mens det har vært en reduksjon på tre prosent i antall mottakere av langtidsopphold.

Det skriver Helsedirektoratet i en pressemelding.

Bjørn Guldvog.

– Det er stadig flere som mottar til dels avansert helsehjelp hjemme hos seg selv. Dette stiller større krav til oppfølging fra hjemmetjenesten, men gir samtidig de som lever med langvarige kroniske sykdommer større frihet til å leve selvstendige liv. Vi må styrke kompetanse og samhandling mellom tjenestene, brukerne og pårørende for å sikre at brukerne opplever trygghet også når helsehjelpen foregår hjemme hos dem selv, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Reduksjon i antall mottakere
Antallet eldre mellom 67 og 79 år økte med 35 prosent i perioden 2009 til 2016. Antallet mottakere av helse- og omsorgstjenester i denne aldersgruppen har også økt, men ikke like mye som befolkningsveksten. Dermed ser vi en reduksjon i antall mottakere av helse- og omsorgstjenester per 1000 innbyggere fra 145 til 128. Nedgangen kommer særlig for mottakere av praktisk bistand, men dekningsgraden av helsetjenester i hjemmet og langtidsopphold i institusjon har også falt for denne aldersgruppen.

For den eldste delen av befolkningen, de som er 80 år og eldre, har andelen som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester falt fra 68,9 til 65,9 prosent fra 2009 til 2016. Reduksjonen kommer hovedsakelig for mottakere av praktisk bistand og gjelder både små og store kommuner, men er mest tydelig i de største kommunene.

Store forskjeller mellom kommunene
Det er store variasjoner mellom kommunenes tjenestetilbud, men forskjellene forklares langt på vei av ulikhet i befolkningens behov for tjenester. Behovene varierer med alderssammensetning, dødelighet, antallet innbyggere med psykisk utviklingshemming og andelen enslige over 67 år. Forskjellene er større for tilbudet av dagsenter og korttids- eller langtidsopphold på institusjon enn for helsetjenester i hjemmet.

Små kommuner har ofte et høyere nivå av tjenestemottakere enn større kommuner, men forskjellene forklares langt på vei av ulikheter i behov for tjenester. Om vi korrigerer for disse forholdene, er det få systematiske forskjeller knyttet til kommunestørrelse i nivået av mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. For alle typer tjenester finner vi imidlertid at det er større variasjon mellom små kommuner enn mellom store.