Stadig større valgfrihet i helsetjenester

Mange har nå kjennskap til ordningen fritt behandlingsvalg, og stadig flere pasienter benytter ordningen. Tilbudet av behandlere i ordningen har også økt.

Dette viser rapporten Status for fritt behandlingsvalg fra Helsedirektoratet, som summerer opp ordningen, i hvilken grad folk kjenner til den og hvordan den blir brukt.

Fritt behandlingsvalg er en ordning der pasienter som har fått tilvisning fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten selv kan velge stedet de vil behandles.

Fritt behandlingsvalg ble innført 1. november 2015 og omfatter flere tiltak og ordninger, blant annet den tidligere ordningen fritt sykehusvalg og en ny ordning (godkjenningsordningen) der pasienter kan velge å få behandling ved private sykehus som ikke har fast avtale med regionale helseforetak.

Fritt behandlingsvalg gir pasienter rett til å velge mellom offentlige behandlingssteder, private behandlingssteder som har avtale med det offentlige og private behandlere under godkjenningsordningen. I 2017 ble fritt behandlingsvalg utvidet som følge av en lovendring som trådte i kraft 1. juli. Gjennom endringen ble private rehabiliteringsinstitusjoner inkludert i fritt behandlingsvalg og tenesten intensiv habilitering av barn og unge ble inkludert i godkjenningsordningen.

Godt kjent og populær ordning
En undersøkelse våren 2017 om hvilken kjennskap innbyggerene har om retten til fritt behandlingsvalg og informasjonstjenesten velg behandlingssted viste at hele 84 prosent var klar over ordningen med fritt behandlingsvalg, og 54 prosent svarte at de kjente til nettsiden velg behandlingssted.

Velg behandlingssted på helsenorge.no gir overblikk over behandlingssteder som er del av ordningen fritt behandlingsvalg, og ventetiden for å få utført en rekke ulike undersøkelser og behandlinger. Slik kan pasienten lett finne ut hvor det er kortest ventetid for å få operasjon eller andre former for helsehjelp.

Besøkstallene for nettsiden velg behandlingssted var høyere i 2017 enn i 2016. Samtidig som bruken av nettjenester går opp, går tallet på forespørsler per telefon ned. Tallet på forespørsler til telefontjenesten 800 HELSE og pasientrådgjiverene var noe lavere i 2017 enn i 2016.

I den siste undersøkelsen (2015) svarte 33 prosent av pasientene at de selv valgte sykehuset de ble lagde inn på.

Godt fungerende private tjenestetilbud
Ved innføringen av fritt behandlingsvalg ble det også åpnet for at private tilbydarer av tjenester kunne behandle pasienter for statens regning, uten at de hadde avtale med et regionalt helseforetak. Denne ordningen ble kalt godkjenningsordningen.

Godkjenningsordningen omfatter tjenester innen rusbehandling (TSB), psykisk helsevern, utvalgte somatiske områder, og fra 1. juli 2017 også en habiliteringstjeneste for barn og unge. Tallet på søknader for å bli godkjendt tjenestetilbyder var høyest i 2016, og har etter det gått noe ned. Per medio oktober 2017 var det flest godkjente aktører innen somatiske tjenester (22 tilbyderer), etterfulgt av psykisk helsevern (12 tilbyderer) og TSB (8 tilbyderer). Det har også blitt godkjendt én privat aktør for tjenesten intensiv habilitering. Det er en skeiv geografisk fordeling av de godkjente aktørene, med 29 i Helse Sør-Øst, 8 i Helse Vest og bare én i Helse Midt-Norge og én i Helse Nord.

For rusbehandling (TSB) og somatiske tjenester har det blitt en økning fra 2016 til 2017 i tallet på pasienter som benytter leverandører under godkjenningsordningen. Innen TSB var det 153 pasienter i hele 2016, mens prognosen for 2017 er rundt 250 pasienter. Innen somatikk var det drøyt 1800 pasientar i 2016, og prognosen for 2017 er rundt 4000 pasientar. I psykisk helsevern var det 132 pasienter i godkjenningsordningen i 2016, og prognosen for 2017 er rundt 145 pasientar.

For psykisk helsevern og somatiske tjenester er det flest pasienter basatt i Helse Sør-Øst som benytter tilbudet i godkjenningsordningen. For rusbehandling (TSB) er det flest pasienter frå Helse Vest, og en mindre mengde i Helse Sør-Øst og Helse Nord.

Statens utgifter til helsetjenester som er levert under godkjenningsordningen var rundt 60 millioner kroner i 2016, og prognosen for 2017 er rundt 115 millioner. Det er aktiviteten innen TSB som er grunnlaget for den største utbetalingen (ca. 60 millioner), etterfulgt av psykisk helsevern (ca. 40 millioner).

Tall fra Helfo viser at det er få pasienter og pårørende som klager på tjenesteleverandører under godkjenningsordningen, men Norsk pasientregister (NPR) melder at flere av tjenesteleverandørene kan bli bedre til å rapportere inn pasientdata. Pasientdata til NPR er viktige fordi det er grunnlaget for offentlig statistikk fra spesialisthelsetjenesten.